Ingebjørg

Forrige innlegg var rett og slett ikke godt nok, så jeg utdyper forrige innlegg med dette innlegget her. WOW, ORDET INNLEGG BRUKT TRE GANGER I EN SETNING, WELL DONE!!! Men, altså. Grunnen til at jeg var et beltedyr var fordi vi skulle på karneval. St. Olav-folkene og sånt. Så da måtte vi nesten kle oss ut. Jeg har hele tiden insistert på å være Langbein, og kjempet mine slag for å få igjennom det, men endte altså da opp som beltedyr. Men jeg hadde med Langbein-capsen, av prinsipp og sånt.

Både Ina og jeg var kjempefornøyde med de originale og festlige kostymene våre, selv om at vi lo hakket mer enn alle andre. Nu, vel. En har ikke mer moro enn en skaper selv og sånt. I forrige innlegg kalte jeg Ina den absolutte player. Opphavet til dette kallenavnet, som egentlig burde ha vært den ultimate player, var at Ina hadde kledd seg ut som:

Funny, assa. Ler meg ihjel. For dere dumrianer som ikke forstår kostymet, så er Ina altså dekket av barbier og er med andre ord BABE MAGNET. Two fanny, man. I laughed. Kostymet mitt var jeg også veldig fornøyd med. Aldri følt meg så vakker, deilig, umotståelig og pen som det jeg gjorde iført dette kostymet. Definitivt et antrekk jeg skal kjøre hvis jeg noen gang ønsker napp hos det motsatte kjønn.

Pliz, guys. Hold your orgasms.

Men jeg må virkelig si at sett bortifra kostymene til Ina og meg, hadde folk faktisk vært temmelig flinke. Haken traff nesten bakken da guttene kom, og Sander og Vegard var politi i SHORTS. VILT!!!! Ja. Er blitt sykt flink å fatte meg i korthet, føler jeg. Nu, vel.

Ha en fin dag. xoxo

Nå er jeg hos den absolutte playeren, Ina. Opphavet til dette kallenavnet har sin opprinnelse i noe hemmelig. Men dere får vite det snart. HIHI.

Jeg er et beltedyr. Og Langbein. YEAH KING KONG ILU LIFE. Skulle skrevet mer, men det er da for fanden ikke mye enkelt å bevege seg når en har en milliARD belter på seg. Nu, vel.

Min venn, Rebecca, ble atten år for ca to og en halv måned siden, og det må selvsagt feires!!! Jeg skrev ingen bursdagsinnlegg på dagen fordi jeg har brukt disse månedene på å finne ut hvordan jeg vil formulere meg. Dere kan derfor forvente litt av et spetakkel nedover.

Rebecca, er som dere kanskje vet, min andre halvdel. Skal jeg begynne å beskrive henne, og vårt fantastiske vennskap, vil det ta rundt tolv år. Derfor dropper jeg den. Ilu, Rebecca.

Siden Rebecca er en crazy little party girl, bar det rett på polet da jeg møtte henne i byen på sin attenårsdag. I og med at vi begge var på ukjent farvann, brukte vi en god stund på å velge ut varene. Vi ville ha hvitvin, det visste vi. Og en som ikke var så bitter. Så da gikk vi, som to turister, og så på etikettene. Må si jeg følte meg som en alkoholiker av de sjeldne da jeg ropte "REBECCA, DENNE ER SØT OG PASSER TIL FISK!!!" Dette er, med andre ord, noe vi har god

peiling på. Etter å ha funnet rundt syv flasker, fant vi ut at det holdt med fire. Eliminasjonen var dermed i gang. Vi hadde tatt med oss en fransk en, med frosk på etiketten som het Arrogant. Ingen tvil om at den skulle i posen. HIPP HURRA FOR FROSKEVIN!!!! Vi hadde også en soleklar favoritt, Black Tower, men den endte ikke opp i posen. Flasken var rett og slett ikke fin nok. Pluss for navn, da. Så ble det tre andre rændoms, hvorav en var grønn. Pluss, pluss.

Da vi (Rebecca) skulle betale for våre nøye utvalgte viner, hadde Rebecca med seg alt av dokumentasjon for å vise at hun faktisk var atten år. Skulle nesten trodd det var like før hun stilte med ark om oppholdstillatelse, fødselsattest og i det hele, men passet burde holde. Der står det jo at hun er norsk og alt. Rebecca fikk en fin hilsen fra damen på polet, som snakket varmt om "første gangen på polet." Det fikk ikke Rebecca til å fnise i det hele tatt.

Så var vi ute, og jeg ønsket å ta bilde av denne historiske hendelsen. Som damen i kassen hadde beskrevet, var jo dette tross alt første gang på polet. Det var ikke greit. Ingen bilder, dessverre. Men dere kan få et fra en annen anledning:

(Bilde av Rebecca før hun ble atten. I og med at vi da ikke kunne kjøpe vin, var det parfyme det gikk i.)

Så skilte vi lag i noen sekunder, og det må ha vært de verste sekundene i mitt LIV. Gid a meig.

Så var det bursdagsMIDDAG. Rebecca skulle egentlig på byen, eller på nattklubb som hun kaller det, men det ble ikke noe. Crazy little party girl.

Ilu, the end.

Til slutt litt bilder. 

Nå kjørte resten av bildene demonstrasjonstog. SATAN, BLOGG.NO!!!

Igjen, ilu.

Benriette er et dynamisk individ som befinner seg i livet mitt. Det tilføyer hun mye glede, latter, tårer, lidenskap osv. Hun har verdens fineste hår, og blir ofte sammenlignet med en geit. Sau er for mainstream. Det er ikke kult lengre.  Geit, derimot. Who put the goat in there.

The yellow goat I ate.

Nu, vel. Over til et mer seriøst emne. Henriette og jeg fant hverandre i fjor, da vi gikk i klasse sammen. Vi båndet spesielt over en blogg, som vet å beskrive sann kjærlighet.

Henriette er svært glad i kroppskontakt. Hun er som Ina, veldig glad i tastaluuv. Hun hopper på alle sjansene hun får til å spre litt fysisk kjærlighet. Og er det noe Henriette er fan av, så er det som sagt kjærlighet. GO LUUV.

Henriette er kjempehøy. Hun strekker så mye som en halv meter over bakken, selv om at hun påstår at hun er 162 cm, kun fordi at det står i passet. Akkurat som at de ikke kan lyve, liksom. Kanskje de er blinde. WHO KNOWS. I våre (her snakker jeg for meg og mine tolv personligheter), ser hun i hvertfall veldig liten ut. OG VI ER GANSKE MANGE.

Henriette har den kvaliteten at hun, etter en prøve, påstår at hun er på ditt nivå og har gjort det kjempedårlig. Neste time leser læreren opp de beste resultatene, hvor Henriettes navn selvfølgelig befinner seg. Hun bygger deg dermed opp, KUN for å knuse deg. Heldigvis har hun et VAKKERT vesen, så det pleier å bli tilgitt. Dessuten er hun like overrasket selv. Hun er med andre ord, ikke klar over sin enorme kunnskap.

 Dette er en video som beskriver Henriettes diett:

http://youtu.be/sdyC1BrQd6g (Han med solbrillene er drømmetypen, Thairo)

Utenom det er Henriette så mangt, så det tar litt for lang tid å skrive ned. Kort (veldig kort) og godt, er hun veldig snill, pen, søt, kort, kort, grei, kort, geit, superkul, super, kul, herlig og perfekt.

Hei, venner.

Som dere kanskje husker, blogget jeg om Ina og Matias for en stund siden. Hvis dere ikke gjør det, er dere seriøst hjernedøde, for de er kjendiser.

Rebecca ble atten på fredag. Det var stilig.

Uansett. I dag ble Matias ATTEN ÅR!!!! HERREGUD!!! Ina og jeg hadde store planer om å MAGISK dukke opp på skolen hans (som Ina til og med synes er litt skummel, så snakk om sacrifice!!) med kake og et dikt!!! Kaken skulle vi dekorere med atten lys, stjerner og noe palmelignende glittergreier, og diktet skulle være på atten vers. Den som kan gjette hvorfor er et geni.

På vei ned til Kongsgård (Matias sin skole:P) tikker det inn meldinger om at Matias ikke har vist sitt vakre åsyn på skolen den dagen. HVA?! tenker Ina og jeg og blir kjempeforvirret. Hva skal vi gjøre nå?!?! For å dobbeltsjekke at de ikke lurer oss, ringer vi alle vi kjenner på Kongsgård, men kommer snart frem til at vi må finne en annen løsning. Vi bestemmer oss for å være bestiser og tar bussen HJEM til Ma18as.

Vel fremme ringer vi på. Ingen åpner. Vi ringer på igjen. Episoden gjentar seg. Vi begynner å bli bekymret, og vurderer om Matias kanskje tar seg en skjønnhetsblund. Etter å ha kommet til konklusjonen om at han ikke trenger den (han er jo så PEN!!), bestemmer vi oss for å vekke ham (hvis han eventuelt sover) ved hjelp av å hive steiner på vinduet hans. Det bragte heller ingen lykke.

Da vi er i ferd med å gi opp, og har sunket sammen på trappen hører vil PLUTSELIG at en dør går opp. Der kommer han, vettø. The man of the hour. Eller the man of THE LIFE. 

Hadde gått seg en tur, han. Typisk Ma18as. 

Men så ble det kalas, da. Bursdagskalas på trappen, med høytidelig utdeling av diktet og ikke minst kaken. Vi forberedte den litt på stedet, og FOR et resultat!! Selv om at prosessen i å pynte den medførte et par uventete flammer, men det er jo bare show!! Er jo en sjarm i det óg, som vi sier!! 

Her fyrer vi opp!! SE, SÅ VAKKER!!
 

Vi hadde forresten også Hello Kitty-servietter, siden vår lange venn er så glad i katter. GJENNOMTENKT, JA?!?!?!

Her tenker Ina.

Jeg ville også ha bilde.

Utenom det har jeg ikke så mye mer å melde. Grattis igjen, Matias. Og Rebecca selvfølgelig, for fredagen. ILU BOTH.

PS. Og Rebecca. Dersom du føler deg utelatt, kan jeg godt lage et bursdagsinnlegg til deg også, om polet for eksempel. 

Ja. Som dere ser, er overskriften inspirert av Twitter. Jeg fikk meg nemlig twitter i dag. Jeg, som har hatet Twitter på avstand i hundrer av tiår, har overgitt meg. For meg har det sett ut som en forvirrende hjemmeside satt sammen av alfakrøller, #-er, noen morsomme quotes og noen utrolig uinteressante. Kongendin har jeg fulgt med på i lang tid, men man trenger jo ikke skaffe seg twitter for å følge med på et par tweetere. Da får man nemlig et lass med uinteressante tweets, ting de har retweeta, og plutselig ender tweets fra Petter Northug opp i Home. Ikke kult.

Og hva er twitter, egentlig? En verden av facebookstatuser? For ærlig talt, det finnes ikke noe verre enn Facebookstatuser. Så lenge folk skriver om ting jeg på ingen måte kan interessere meg for, hater jeg det. Folk som misbruker Facebookstatusen er så innmari pain i rævva. Kjenner jeg får angst, og som Zac Efron synger RØFT i HSM3: I THINK I'M GONNA SCREAM!!!!

Med misbruking av Facebookstatuser mener jeg at de bruker statusfunksjonen som en måte til å fortelle verden hva de gjør på hvert eneste minutt. "Byen --> sova --> ud :D" eller "Nå er det på tide å få ut jula, godt vi ikke har støvsugt enda, kan bli mange barnnåler å rydde - kjipt å vaske to ganger!" er uakseptabelt. Misbruk. Fysj. Hvis statusen i tillegg er pepret med orddelingsfeil og generelle skrivefeil, gir jeg opp. Du er herved blokkert fra min News Feed.

Twitter, du. Og så disse samtalene!!! Typ haha, @..... hørte du var der og så svare den andre @.... og så er det en ENDELØS samtale som dekker hele hjemsiden din. En jævla uinteressant også, vanligvis. (Har jeg erfart). Har dere ikke facebook, huleboere?? Må alt foregå på Twitter, slik at dere gjør at jeg mister ALL interesse for å følge dere videre?? Dårlig valg, ass. Jeg som er best.

I tillegg blir jeg fortalt at tweets må være på bokmål. Altså, blogg går greit, men utsagn fra min egen munn kommer faktisk ikke ut på bokmål. Jeg snakker jo stavangersk, og mine tweets på bokmål kan jeg umulig se for meg ha samme sjarm som de på stavangersk. Er det regler også nå, liksom. Blir for dumt.

Huff, hvorfor gidder jeg Twitter, egentlig??? Kanskje jeg skal gi det en uke. Dersom jeg hater det, kan jeg enten beholde profilen for å hate den for alltid, eller slette den. Decisions, decisions. SPENENE!!!!

Det var alt. Takk for meg. 
(Bildene kommer av løftet om flere bilder. Som sagt, tilgi meg hvis de er litt tilfeldige) 

Hei, sveis!! Nå er det tid for litt bloggings ;P

Jeg kjedet meg i dag, ser dere. Og dere vil kanskje høre fra meg i 2012, tenkte jeg også. Så her jeg. Og hører fra meg.

Hva jeg skal blogge om har jeg enda ikke bestemt meg for. Er, som mange ganger før, ute av bloggamet. Mangler rutine. Nå igjen?? Blir for dumt. SKJERPINGS, DERE!!!

BLUNK!!

Siden Sander har vært bloggens hovedtema den siste tiden, kan jeg vel blogge litt om han igjen. Bare for å nevne det, så tilbragte Sander nyttår på en hytte i fjellet med sin bedre halvdel, Vetle. Der spilte de Yatzy og Stigespill og hadde det virkelig moro. Slår virkelig ikke å gå ut nyttårsaften, det skal de ha. 

Men altså. I går kom Sander med jordbærmelk, og da tenkte jeg at HALLO. JEG LURERAN!!! Så jeg tok (ganske diskré!!) fra ham melken og begynte å rive av litagokua. Selvsagt reiv det i hjertet da jeg reiv, det finnes jo ingenting søtere enn en rosa litagoku, men jeg klarte å gjennomføre det uten felling av tårer. (I'm Strong.) Da alle sidene på kartongen var borte, lagte jeg skikkelig hjernetrim for Sander!!! På den ene siden skreiv jeg ISTE, den andre SJOKOLADEMILKSHAKE, den tredje DRIKKEYOGHURT og så en til jeg ikke husker. KAN TRO HAN BLE FORVIRRET!!! HAHAHAHA, DER TOK JEG DEG!!!

Og så i dag, da Sander ante fred og ingen fare tok jeg SJOKOLADEMELKEN HANS og gjorde det samme!!! Hadde dessverre ikke penn denne gangen, men klarte allikevel å få ham til å tro at det var sjokolademilkshake inni!!! DA VAR HAN FORVIRRA, JA!!!! HAHAHAHA, TOK DEG IGJEN!!!!

Følte meg nesten så lur som jeg føler meg da jeg går med Ina sine briller!!! LURINGEN!!!

Huff. Nok om Sander. Mer om meg!!!

Siden sist har jeg sett alle sesongene av Sex and the City. I ferien, selvfølgelig. Og det er ganske mange timer. Jeg tør egentlig ikke regne sammen hvor mange timer det egentlig er, med tanke på at jeg da summerer timene jeg har vært utenfor jordens rekkevidde. På en måte, i alle fall. Jeg er i alle fall ikke veldig stolt over å ha sett 6 sesonger SATC åtte dager. Godt jobba, Ingebjørg. Du er tydeligvis kjempesosial.

Men altså, i midten av alle familieselskaper og alt, så syns jeg at det var noe jeg kunne unne meg. TIL MITT FORSVAR!!!

Jeg har hørt at for å få mange lesere, så må man ha bilder. Det har jeg derfor bestemt meg for å begynne med. Tilgi meg hvis de ikke er fine, eller litt tilfeldige. Dere leser tross alt denne bloggen på eget ansvar, så jeg vil helst ikke ha kjeft i posten. Jeg har også hørt at det er dumt med mye tekst. Men det er ikke så mye å gjøre med, tror jeg. Jeg er ikke født til å fatte meg i korthet, for å si det sånn.

Dette bildet synes jeg passer til å oppsummere innlegget. Ha en fortsatt fin dag!!!

With luv,
MEG 

Alle lesere, spesielt de fra 94-kullet, må melde seg inn på russ.no!! Dersom dere gjør det, blir russen på St. Olav veldig glade, og Amanda (I TREDJE KLASSE) har lovt meg at vi skal bli bestevenner!! St. Olav-russen blir glade fordi da får de goder, og hvis du er medlem på russ.no av deres intiativ, kan det vel hende at de sparer deg for brutale episoder i terrortiden!! Just saying, dette kan være en lur investering!! Av tid!! Så blir de så glade!! Hurra!!

Bli medlem.

With luv, Ingebjørg og AMANDA

God kveld, kjære lesere!! God nyhet!! DET BLIR KAFFESTUND PÅ FREDAG!!! Åh, endelig!!! For en perfekt slutt på uken!!! Nå gleder vi oss, dere!!

Sander er nemlig nå ved sine fulle fem, og det virker som at han kommer til å fortsette med det i god tid fremover - jeg vil derfor våge å spå at kaffestunden denne gangen faktisk finner sted. Gud, som vi gleder oss!! Jeg kan nesten ikke vente!!

SANDER ER KLAR!!! GUD, MEN DETTE BLIR BRA, DERE!!!

Helt seriøst, jeg har ikke ord. Guro, du er den fineste, flinkeste, beste jeg vet om og du er så flink at jeg ikke hadde ord nok, så jeg måtte gråte litt i stedet. Fy satan, Guro. Jeg er så stolt!!!!!!!!

KJÆRE ALLE LESERE I STAVANGER, GURO SPILLER ALADDIN I STEPS DANSESTUDIOS JULEFORESTILLING 11.12.12 KLOKKEN 11.00 OG 13.45!!! JEG GIR DERE PENGENE TILBAKE DERSOM DERE IKKE GRINER!! DERE VIL VIRKELIG IKKE GÅ GLIPP AV DETTE!!! ps. bring cleenex.

ilu, guro